- Politisk system
• Statsform: Republikk
• Etablert: Uavhengighetserklæring 28. juli 1821. Nåværende grunnlov fra 1993.
- President: Ollanta Moisés Humala Tasso, tiltredelsesdato 28/07/11
- Statsminister: Salomón Lerner Ghitis, tiltredelsesdato 28/07/11
- Utenriksminister: Rafael Roncagliolo Orbegozo, tiltredelsesdato 28/07/11
- Forrige nasjonale valg: president - og kongressvalg 10. april 2011
- Neste nasjonale valg: president- og kongressvalg 2016
Venstresidens kandidat Ollanta Humala vant valget i juni og tok over som president 28. juli 2011. Humalas Gana Perú vant kun 47 av 130 seter i kongressen, hvilket betyr at han er avhengig av støtte fra andre grupperinger for å få flertall. Den viktigste støttespilleren hans vil være ekspresident Alejandro Toledos Peru Posible som oppnådde 21 seter. Toledo har gjort det klart at han vil sørge for å moderere Humalas politikk. Keiko Fujimoris Fuerza 2011 er nest størst i kongressen med 37 seter, mens det svært tradisjonsrike regjeringspartiet APRA bare vant 4 seter.
Humala tok over som president i et land som er preget av høy økonomisk aktivitet og et høyt konfliktnivå. Ekspresident Alan García videreførte i sin periode en investeringsvennlig økonomisk politikk som har styrket utenlandshandelen og særlig råvareeksporten. Sammen med betydelige utenlandske investeringer har dette bidratt til en sterk, men geografisk og sosialt ujevn økonomisk vekst. UNDP slår fast at den forrige regjeringen i liten grad lykkes med å bedre folks levekår utenfor de store byene. Den vedvarende lave oppslutningen om ekspresidenten på omlag 30 % i en vekstperiode reflekterer en paradoksal situasjon der særlig rurale strøk i stor grad har fått merke de negative miljømessige konsekvensene av olje og gruvedrift, uten at de har fått ta del i den økonomiske utviklingen.
Valget av sentrums-venstrekandidaten Humala i annen runde med 51,4 % av stemmene, kom overraskende på mange i hovedstaden, og illustrerer det skarpe skillet mellom by og land i Peru. Humala la i kampanjen vekt på behovet for endring av politisk kurs og oppnådde bred oppslutning på landsbygda hvor det hersker utbredt misnøye med den forrige regjeringens politikk der sosial utvikling har blitt nedprioritert til fordel for økonomisk vekst. Humalas hårfine valgseier henger også sammen med de negative reaksjonene hans konkurrent i andre runde, Keiko Fujimori, vakte – også blant mange som normalt ville stemt på høyresidens kandidat. Keiko er datter til Perus fengslede ekspresident Alejandro Fujimori, og peruanske MR-organisasjoner mobiliserte massivt før valget mot en fortsettelse av fujimorismen.
2010 var et godt år for peruansk økonomi og det er lite sannsynlig at en ny regjering vil endre den økonomiske politikken i særlig grad.
Et høyt antall sosiale konflikter kan ofte knyttes til økonomisk aktivitet i sårbare områder eller i områder med uavklarte eierforhold til ressurser. Det er for eksempel solgt konsesjoner til 75 % av peruansk Amazonas, hvilket selvsagt berører urfolkene som bor der i svært stor grad.
Disse folkene blir som regel ikke konsultert, og myndighetene har en sterkt konfronterende linje overfor protester. Peru har fremdeles ikke etablert noen mekanisme for forhåndskonsultasjon, slik ILOs urfolkskonvensjon 169 krever. Peru kritiseres av FN for manglende implementering av urfolkskonvensjon 169 som landet ratifiserte i 1994.
Peruanske myndigheter identifiserer avskogning som et økende problem som de ønsker å begrense samtidig som de legger vekt på at internasjonal støtte er en forutsetning for å få dette til. Peru deltar i Forest Carbon Partnership Facility (FCPF) som administreres av Verdensbanken, og som skal bidra til lavere utslipp fra avskoging og skogforringelse (REDD) ved å tilføre stående skog økonomisk verdi. Norge støtter FCPF med USD 40 millioner.
Peru er i tillegg ett av åtte pilotland i Forest Investment Programme, som også administreres av verdensbanken og der Norge bidrar med USD 50 millioner. Peru arbeider nå med en helhetlig nasjonal plan for implementering og overvåkning som skal legges til grunn for utbetalingene, og som fordrer at den berørte lokalbefolkningen konsulteres.
Peruansk rettsvesen arbeider fremdeles med å stille militære og politi til ansvar for overgrep begått under årene med væpnet konflikt.